Årsberetning
Regnskapspliktige virksomheter som ikke er små må i tillegg til årsregnskapet også utarbeide en årsberetning. Årsberetningen er ikke en del av årsregnskapet, men kommer i tillegg til dette. Årsberetningen skal være godkjent av generalforsamlingen eller tilsvarende organ senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.
Hvem skal levere årsberetning?
Har du en regnskapspliktig virksomhet som etter regnskapsloven kommer inn under definisjonen av "små foretak" trenger du ikke utarbeide årsberetning. Et av kriteriene er blant annet at du har en salgsinntekt på under 70 millioner kroner. De fleste regnskapspliktige virksomheter vil anses som små i regnskapsmessig forstand, og trenger ikke levere årsberetning.
Regnskapsloven om årsregnskap og årsberetning
Innhold i årsberetningen
Årsberetningen er en redegjørelse fra styret og daglig leder som blant annet viser utviklingen i virksomheten og forutsetninger for fortsatt drift. Uttømmende informasjon om hva som skal være med i årsberetningen gis i regnskapsloven.
Regnskapsloven om årsberetning for store foretak
Underskrift
For regnskapspliktige som har styre, skal samtlige styremedlemmer skrive under årsregnskapet. Har virksomheten daglig leder, skal også denne skrive under. Har den regnskapspliktige verken styre eller daglig leder, skal deltakerne eller medlemmene underskrive. Dersom en som skal signere har innsigelser til årsregnskapet eller årsberetningen, skal vedkommende underskrive med påtegnet forbehold, og forklare dette nærmere i årsberetningen.
Regnskapsloven om undertegning av årsregnskapet og årsberetning
Innsending
Er virksomheten din pliktig til å utarbeide årsberetning, skal denne sendes til Regnskapsregisteret sammen med årsregnskapet.
